komme i gang med investering i fond

Hvordan komme i gang med investering i fond – Guide for nybegynnere med 14 tips

Lurer du på hvordan du kan komme i gang med investering i fond? Denne nybegynnerguiden forklarer alt fra hva et fond er, til hvordan du velger riktig fond og kjøper dine første fondsandeler hos Nordnet. Få praktiske tips om risikospredning, kostnader, tidshorisont og mer – slik at du enkelt kan øke sparepengene dine over tid.
Oppdatert: februar 22, 2025

Inneholder annonse lenker, provisjon opptjenes fra kvalifiserende kjøp.

I dette innlegget skal vi se på hvordan du kan komme i gang med investering i fond. Dette innlegget er ment å gi en solid og lettfattelig innføring i hva fond er, hvordan du velger riktig fond, og hvordan du steg for steg kan kjøpe fond hos Nordnet.

Målgruppen for denne guiden er til deg som er helt fersk i fondsverdenen og helt ny på å investere. Kanskje du er usikker på hva ord som “avkastning”, “risiko” eller “forvaltningshonorar” egentlig betyr?

Da er dette et perfekt sted å starte, så la oss sette i gang, slik at du raskt kan lære hvordan du kan komme i gang med investering i fond!

1. Hvorfor investere i fond?

Første steg for å komme i gang med investering i fond er å vite hvorfor fond er en attraktiv spareform.

Jeg innrømmer gjerne at jeg selv brukte en stund på å forstå hvorfor folk maser om indeksfond og aksjefond.

Men med tiden har jeg innsett at fond kan gi deg:

  1. God risikospredning: I stedet for å investere i én enkelt aksje, sprer et fond pengene dine over flere ulike selskaper eller verdipapirer. Dermed blir du mindre sårbar for at enkeltselskaper gjør det dårlig.
  2. Profesjonell forvaltning (eller indeksbasert): I et aktivt forvaltet aksjefond er det profesjonelle forvaltere som følger markedet tett. I indeksfond speiler du et helt marked, for eksempel Oslo Børs eller S&P 500, som historisk har vokst over tid.
  3. Lav terskel for nybegynnere: Du trenger ikke verken store summer eller dyp kompetanse for å komme i gang med investering i fond. Mange starter med et par hundrelapper i måneden og justerer beløpet etter hvert som de blir mer komfortable.

Hvis du kun sparer penger i en vanlig bankkonto, får du kanskje en rente på et par prosent, om du er heldig. Dette er flott når du trenger å ha penger til en buffer, som du kan bruke når det kommer uforutsette utgifter, men fond kan gi deg større avkastning på sikt.

Historisk sett har aksjemarkedet gitt høyere avkastning enn banksparing over lengre perioder, selv om det kan svinge underveis.

Hvordan komme i gang med investering i fond – Guide for nybegynnere med 14 tips

Annonselenke

2. Renter vs. avkastning

For å forstå hvorfor det lønner seg å komme i gang med investering i fond, la oss se på et lite regneeksempel.

Forestill deg at du sparer 2300 kroner i måneden i 20 år:

  • Sparekonto: Med en rente på 2,75 % vil du etter 20 år ende opp med rundt 733 774 kroner.
  • Aksjefond: Med en forventet årlig avkastning på 6 % kan du ende opp med cirka 1 047 985 kroner.


Det er en markant forskjell på sluttbeløpet!

Renter på konto er selvfølgelig fint som en buffer eller til kortsiktige mål, men hvis du vil ha mer igjen for sparepengene dine, vil du kanskje heller komme i gang med investering i fond og dra nytte av en potensiell høyere avkastning.

Abonnere på Nyhetsbrev fra LilleNordmann
Hvis du liker tanken på å øke sparepengene dine på denne måten, meld deg gjerne på nyhetsbrevet mitt! Jeg sender deg flere eksempler, tips og verktøy til økonomien din!

3. Hva er et fond?

Et fond er i bunn og grunn en pengepott hvor mange investorer, som deg og meg, skyter inn midler. Denne potten forvaltes enten aktivt eller passivt.

For å komme i gang med investering i fond er det nyttig å vite om disse hovedtypene:

  1. Aksjefond: Investering i aksjer, ofte med høyere forventet avkastning, men også høyere risiko.
  2. Rentefond: Investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Lavere risiko, men også lavere avkastning.
  3. Kombinasjonsfond: Blanding av aksjer og rentepapirer, ofte en “gyllen middelvei” for de som vil ta moderat risiko.


Uansett hvilket type fond du velger, hjelper det deg å spre risikoen bedre enn om du kjøper enkeltaksjer på egen hånd.

Nettopp denne risikospredningen er en av grunnene til at nybegynnere gjerne begynner med å komme i gang med investering i fond i stedet for å handle aksjer i enkeltbedrifter.

4. Hvorfor det lønner seg å starte tidlig

Skal du virkelig få maksimalt utbytte av å komme i gang med investering i fond, gjelder en enkel regel: Start så tidlig som mulig.

Tid er din beste venn i aksjemarkedet, fordi du kan dra nytte av rentes rente-effekten, eller avkastning på avkastning, som det kalles i fondssammenheng.

  • Rentes rente-effekten: Hver gang du får avkastning, blir denne reinvestert og kan skape ytterligere avkastning.
  • Jevnt og trutt: Selv om du investerer 300 kroner i måneden, kan summen vokse betydelig over årtier.
  • Markedsvolatilitet: Aksjemarkedet svinger, men med en lang nok sparehorisont kan du “ri av” nedturene og ta del i oppturene.

Les mer: Er du nysgjerrig på aksjesparekonto? I innlegget hva er aksjesparekonto? forklarer jeg hvorfor en ASK kan være en god start for deg som vil komme i gang med investering i fond og aksjer.

5. Hvordan komme i gang med investering i fond – Steg for steg

Nå som du har fått litt bakgrunnsinformasjon, la oss se på en konkret oppskrift for hvordan du praktisk kan komme i gang med investering i fond.

Jeg vil i hovedsak bruke Nordnet som eksempel, men mye av dette er også overførbart til andre plattformer som DNB.

5.1 Opprett en konto

  1. Gå til Nordnet: Besøk nordnet.no/fond og klikk på “Bli kunde” eller lignende knapp.
  2. Identifisering: Fyll inn personalia og bruk BankID.
  3. Velg kontotype: De fleste nybegynnere starter med en Aksjesparekonto (ASK) hvis de kun skal investere i aksjer og aksjefond. Du kan også vurdere en Investeringskonto Zero eller IPS (pensjonssparing), men ASK er gjerne en god start.

5.2 Overfør penger

For å komme i gang med investering i fond må du overføre penger til kontoen din.

Dette gjøres via vanlig bankoverføring til et kontonummer du får oppgitt på profilen din. Husk å bruke ditt KID-nummer når du overfører. Det tar 0-1 dag før pengene er klare for investering.

Du kan også overføre umiddelbart med Trustly slik at du kan komme i gang med investering i fond nå med en gang.

5.3 Velg fond

  1. Fondsoversikt: Gå til “Fond” i menyen på Nordnet. Du kan filtrere fond på risikonivå, årlig forvaltningshonorar, geografisk område, osv.
  2. Indeksfond eller aktivt fond?: Indeksfond følger en bestemt børsindeks og har ofte svært lave gebyrer. Aktive fond har forvaltere som prøver å slå markedet, men tar høyere honorar.

5.4 Legg inn ordren

Når du har bestemt deg for hvilket fond du vil kjøpe, klikker du ganske enkelt på “Kjøp” eller tilsvarende knapp.

Der velger du hvor mye du vil investere. Ordren blir vanligvis gjennomført innen neste virkedag, avhengig av fondets cut-off-tid.

Tips: Følg med på hva fondene investerer i. Er det globale aksjefond, spesifikke sektorer eller et rentefond?

Når du vil komme i gang med investering i fond, er det også viktig å tenke gjennom risikoprofilen din.

6. Kostnader, gebyrer og prismodell

Et viktig punkt når du skal komme i gang med investering i fond er å forstå kostnadsbildet:

  • Forvaltningshonorar: Blir belastet fondet daglig, men oppgis som en årlig prosentsats. Har du 10 000 kroner i et fond med 0,85 % forvaltningshonorar, betaler du rundt 85 kroner i året.
  • Plattformhonorar: Dette er kostnader knyttet til at du bruker en plattform (f.eks. DNB, Nordnet, osv.) for å kjøpe fond.


Nordnets prismodell for fond
:

  • Aktivt forvaltede aksjefond: 0,29 %
  • Indeksfond: 0,19 %
  • Kombinasjonsfond: 0,09 %
  • Rentefond: 0,19 %
  • Se alle priser hos Nordnet her.


DNBs prismodell
:

  • Aktivt forvaltede aksjefond: 0,30 %
  • Indeksfond: 0,10 %
  • Kombinasjonsfond: 0,25 %
  • Rentefond: 0,20 %
  • Se alle priser hos DNB her.


Når du skal komme i gang med investering i fond, er det nyttig å sammenligne ulike aktører. Noen ganger kan det være billigere hos én tilbyder, avhengig av hva slags fond du går for.

7. Investeringslengde og risikotoleranse

7.1 Hvor lenge bør du investere?

Å komme i gang med investering i fond passer best for penger du kan la stå urørt en stund. Er du ung og sparer til pensjon, har du gjerne et langt tidsperspektiv (10–30 år).

Da kan du tåle svingninger og velge mer aksjefond. Trenger du pengene om få år, er rentefond eller kombinasjonsfond kanskje bedre.

  • Lang sikt (10+ år): Hovedvekt av aksjefond.
  • Middels sikt (5–10 år): Kombinasjon av aksjefond og rentefond.
  • Kort sikt (1–5 år): Rentefond eller banksparing for å unngå store svingninger.
 

7.2 Risikotoleranse

Er du typen som får hjertebank hvis porteføljen faller 5 % på en dag, eller tar du det med knusende ro? Noen av oss svetter bare av tanken på at investeringene kan svinge såpass, mens andre shrugger på skuldrene og ser det som en del av gamet.

Når du skal komme i gang med investering i fond, er det viktig å finne ut hvor du selv står på denne skalaen. Hva gjør du for eksempel om aksjemarkedet skulle falle 10 % eller 20 % på kort tid? Blir du stresset og føler for å selge alt, eller roer du deg ned med en påminnelse om at dette er helt normalt og at markedet som regel tar seg opp igjen over tid?

En ærlig vurdering av egen risikotoleranse hjelper deg å sette en passende strategi. For noen betyr det å velge et aksjefond med høyere risiko og mulighet for større avkastning. For andre kan et kombinasjonsfond eller rentefond være et bedre alternativ for nattesøvnen.

En praktisk måte å finne risikonivået ditt på er å stille deg selv spørsmål om hvor lenge du planlegger å ha pengene investert, og hvor mye avkastningssvingninger du tåler før det går ut over nattesøvnen.

Har du en kort tidshorisont, bør du kanskje være mer forsiktig. Har du derimot et langt perspektiv på 5–10 år eller mer, kan du vurdere å ta noe høyere risiko. Uansett er det lurt å være bevisst på egen magefølelse rundt verdisvingninger før du for alvor kommer i gang med investering i fond.

8. Eksempel: 2300 kr i måneden

Husker du eksempelet fra tidligere? La oss gjenta og se på forskjellen:

  • Sparekonto (2,75 % rente): 2300 kr/mnd i 20 år = 733 774 kr.
  • Aksjefond (6 % avkastning): 2300 kr/mnd i 20 år = 1 047 985 kr.


Når du vil komme i gang med investering i fond, kan nettopp denne forskjellen inspirere deg til å ta steget.

Selv om ingen kan garantere 6 % avkastning hvert år, er det historisk sett likevel mye større sjanse for å få høyere avkastning i aksjefond enn i banken.

Abonnere på Nyhetsbrev fra LilleNordmann
Har dette vakt nysgjerrigheten din? Abonner gjerne på nyhetsbrevet mitt, så sender jeg deg flere eksempler og tips om hvordan du kan komme i gang med investering i fond på en smart måte.

9. Skatt, aksjesparekonto og utsatt beskatning

Når du skal komme i gang med investering i fond, er det lurt å sette deg inn i noen grunnleggende skatteregler:

  • Aksjesparekonto (ASK): Kjøp og salg av aksjefond og aksjer i ASK utløser ikke skatt før du tar gevinstene ut av kontoen. Setter du inn 50 000 kroner og kjøper aksjefond som stiger i verdi, slipper du å betale skatt underveis for kursgevinster.
  • Skattesats: Aksjegevinster beskattes som aksjeinntekt, og det er litt høyere sats enn vanlig kapitalinntekt. Du får likevel skjermingsfradrag, og det kan være gunstig over tid.
  • Rebalansering: Med ASK kan du selge deg ut av ett aksjefond og kjøpe et annet, uten at du betaler skatt for mellomlegget før pengene tas ut av aksjesparekontoen din.


For de fleste nybegynnere som skal komme i gang med investering i fond, er ASK en super løsning.

Men husk at rentefond og kombinasjonsfond som ikke består av minst 80 % aksjer, ikke kan holdes i en aksjesparekonto. Da må du velge en vanlig fondskonto eller andre kontotyper.

10. Risiko og diversifisering

Selv om det kan virke som en “no-brainer” å komme i gang med investering i fond, er det viktig å huske at all investering innebærer risiko.

Markedet kan svinge, og i dårlige tider kan verdien av fondet ditt falle.

  • Diversifisering: Kjøp gjerne flere fond med ulik sektor/region.
  • Langsiktig perspektiv: Aksjefond svinger mer enn rentefond, men historisk sett har de gitt høyere avkastning over lengre perioder.
  • Kontroll på privatøkonomi: Har du høy forbruksgjeld, bør du kanskje prioritere å betale den ned først. Jeg har et eget innlegg om hvordan betale ned gjeld raskt for å frigjøre mer penger til sparing og investering.

11. Ti gode tips for å komme i gang med investering i fond

Her følger en liste med ti tips til deg som virkelig vil komme i gang med investering i fond på en strukturert måte:

  1. Lag en fast spareavtale: Sett opp et månedlig trekk fra lønnskontoen din. Da går sparingen automatisk.
  2. Start smått: Du trenger ikke store summer i starten. Kom i gang med et par hundre kroner hvis det er alt du føler deg komfortabel med.
  3. Ikke forsøk å time markedet: Det er svært vanskelig å kjøpe på bunn og selge på topp. Stabil, månedlig sparing gir ofte best resultat over tid.
  4. Vær bevisst kostnadene: Forvaltningshonorar og plattformhonorar spiser avkastning over tid. Sjekk gebyrene nøye før du kjøper.
  5. Invester i indeksfond: Indeksfond er ofte billigere og passer fint når du vil komme i gang med investering i fond med lavere kostnader.
  6. Ha en bufferkonto: Ikke invester penger du kan trenge innen kort tid.
  7. Vurder tidshorisont: Skal du kjøpe bolig om tre år, bør du kanskje ikke putte alle midlene i aksjefond.
  8. Diversifiser: Kjøp gjerne flere fond i ulike sektorer/regioner.
  9. Følg litt med, men ikke konstant: Det er fint å holde et øye med investeringene dine, men å stirre på kursene hver dag kan føre til unødvendig stress.
  10. Rebalanser ved behov: Har du satt opp en bestemt fordeling mellom aksje- og rentefond, kan du gjenopprette denne hvis en del av porteføljen plutselig vokser (eller krymper) mye.


Gjenta gjerne for deg selv: “Jeg kan komme i gang med investering i fond!”

Det er kanskje litt klisjé, men av og til hjelper det å minne seg selv på at dette ikke er så komplisert som vi kan få inntrykk av.

12. Hvor ofte bør du se over porteføljen?

Når du først har klart å komme i gang med investering i fond, er neste spørsmål: Hvor ofte skal du passe på fondene dine?

  • Kvartalsvis: De fleste nybegynnere klarer seg fint med å sjekke porteføljen én gang i kvartalet. Da ser du om alt ser greit ut, og om du trenger å rebalansere.
  • Årlig rebalansering: Har du en plan om for eksempel 80 % i aksjefond og 20 % i rentefond, kan det være lurt å sjekke om vektene har endret seg i løpet av året og justere tilbake til opprinnelig plan.


I praksis trenger du ikke se på fondsinvesteringene hver dag, med mindre du synes det er moro.

Ved å ha en langsiktig horisont, slipper du også å bli stresset av normale markedsbevegelser.

13. Investere med lånte penger

For deg som vil komme i gang med investering i fond ved hjelp av lånte midler, er det spesielt viktig å sette seg inn i risikoen.

Du vil jo ikke betale mer i renter på lånet enn du tjener i avkastning! Derfor pleier jeg å anbefale at du først betaler ned eventuelle dyre lån før du begynner å investere.

Da blir totalrisikoen lavere, og du får mer ut av fondssparingen din.

Les også: Låne for å investere hvor jeg diskuterer fordelene og ulempene her.

Annonselenke

14. Ofte stilte spørsmål

Spørsmål: Er det virkelig nødvendig å komme i gang med investering i fond nå, eller kan jeg vente til jeg har mer penger?

Svar: Du kan vente, men jo tidligere du begynner, desto mer nytte får du av rentes rente-effekten. Selv med små beløp kommer du langt.

Spørsmål: Hva om jeg taper penger?

Svar: Markedet svinger, og det er ingen garanti. Likevel viser historien at aksjemarkedet stiger over tid. Å ha langsiktig perspektiv og en god risikospredning hjelper deg å håndtere nedgangstider bedre.

Spørsmål: Må jeg følge med på finansnyheter hver dag?

Svar: Nei, absolutt ikke. Mye av poenget med å komme i gang med investering i fond er at du overlater forvaltning til profesjonelle (aktivt) eller følger markedet (indeks). Du trenger ikke overvåke alt som skjer daglig.

15. Abonner på nyhetsbrevet mitt!

Underveis har jeg nevnt at du kan abonnere på nyhetsbrevet mitt. Hvorfor skulle du gjøre det?

  1. Regelmessige tips: Jeg deler konkrete sparetips, verktøy og tilbud som kan gjøre økonomien din lettere
  2. Oppdateringer: Få beskjed når jeg legger ut nye innlegg.
  3. Økonomisk inspirasjon: Jeg elsker å snakke om økonomi, lønn, sparing og forsikringer. Med nyhetsbrevet får du dette rett i innboksen.
Abonnere på Nyhetsbrev fra LilleNordmann
Meld deg på i dag, og ta det første steget for å virkelig komme i gang med investering i fond.

16. Anbefalte innlegg for videre lesing

Oppsummering – Du kan komme i gang med investering i fond i dag!

Da håper jeg du sitter igjen med en følelse av at det slett ikke er så komplisert å komme i gang med investering i fond.

Om vi skal ta en kjapp oppsummering:

  1. Forstå hvorfor fond er aktuelt: Høyere potensiell avkastning enn i banken.
  2. Registrer en konto (f.eks. hos Nordnet eller DNB) for å starte.
  3. Sjekk fondstyper: Aksjefond, rentefond, indeksfond, aktivt forvaltede fond.
  4. Vær bevisst gebyrer og risiko: Forvaltningshonorar, plattformhonorar, svingninger i markedet.
  5. Langsiktig sparing: Tiden er din venn. Rentes rente-effekten er magisk.
  6. Skatt og ASK: Lær deg grunnleggende regler for å slippe unødig beskatning underveis.
  7. Følg tipsene jeg har gitt om fast spareavtale, diversifisering og målrettet sparing.


Nøkkelen til å komme i gang med investering i fond er rett og slett å ta et valg. Sett opp den første avtalen, investere kanskje et par hundrelapper, og la fondene jobbe for deg.

Jeg mener at dette er et av de smarteste grepene du kan ta for å styrke din fremtidige økonomiske situasjon.

Ekstra inspirasjon: Slik holder du motivasjonen oppe

Å komme i gang med investering i fond kan føles kjempespennende de første ukene.Men hva med videre fremover, når “nyhetens interesse” kanskje daler litt?

Her er noen tips for å holde motivasjonen ved like:

  1. Bruk en spareapp: Følg med på utviklingen i fondet, med en app som hjelper deg å spare.
  2. Sett delmål: Klarer du å nå 10 000 kroner i fond i løpet av de neste månedene? 50 000 i løpet av det neste året? Eller kan du spare 100 000 kroner på ett år?
  3. Følg med på børsnyheter i moderate mengder: Lær litt om markedet, men ikke gå deg bort i detaljene.
  4. Juster sparingen: Øk beløpet du investerer hvis du får høyere inntekt eller betaler ned noe gjeld.

20. Avsluttende ord

Jeg håper du nå føler deg klarere og tryggere på hvordan du kan komme i gang med investering i fond.

Selv om vi har gått i dybden på både teori, praksis og gebyrer, er hovedbudskapet ganske enkelt: Begynn i det små, velg et eller flere fond som passer risikoprofilen din, og la tid og rentes rente-effekten gjøre sitt.

Husk å unngå dyre smålån og kredittkortgjeld før du setter alt inn på fond. Tenk at sparepenger du investerer i fond, bør være penger du ikke trenger i løpet av kort tid.

Og til slutt, men ikke minst: Du kan hele tiden justere kursen. Har du først begynt å komme i gang med investering i fond, er du allerede langt foran mange som bare snakker om det, men aldri tar steget.

Lykke til! Du aner ikke hvor spennende denne reisen kan bli. Kanskje ser du om noen år tilbake på denne dagen og takker deg selv for at du faktisk startet sparingen. 

Jeg gleder meg i hvert fall til å følge deg på veien videre, og takk for at du tok deg tid til å lese hele guiden min om hvordan du kan komme i gang med investering i fond!

Del siden!
Flere innlegg!

Annonselenke

Med Fleksikreditt får du en kreditt på opptil 50.000 ,- som alltid er tilgjengelig.
Når du trenger penger kan du overføre til din egen konto.
Du betaler kun renter på penger du faktisk overfører. 

✔️ Sikker signering med BankID
✔️Ingen krav til sikkerhet eller dokumentasjon
✔️ Fleksibel låneramme på opptil 50.000 kr  
✔️ Etableringsgebyr 0,-
✔️ Uttaksgebyr 0,- 
✔️ Termingebyr 0,-
✔️ Valgfritt uttaksbeløp
✔️ Innfri lånet når du vil, uten ekstra kostnad
✔️ Full kontroll via Min Side

Representativt låneeksempel Ferratum Fleksikreditt:

48,17% eff. rente, 30.000,-, o/12 mnd, 39,97% nom. rente, kost. 6.494,72 kr. Total: 36.494,72 kr.

Hvorfor velge Zensum?

Tilpassede Lån: Tilbyr forbrukslån fra 20.000 til 600.000, slik at du kan finne det lånet som passer best for din økonomiske situasjon.
Personlig Oppfølging: Følger opp alle søknader personlig via telefonsamtale for å sikre at ingen detaljer er oversett, og for å maksimere din sjanse for å få lånet godkjent.
Kvalitetssikring: Ved å bruke Gjeldsregisteret og Eiendomsverdi, kvalitetssikrer de din søknad før den sendes til bankene, noe som gir deg en ekstra trygghet.

Annonselenke

Lån uten sikkerhet:  Annuitetslån 150 000 kr, 5 år, nom. rente 10,90%, etabl.-/termingeb. 0 kr gir eff. rente 11,46%. Kostnad: 45 234 kr. Totalkostnad 195 240 kr, kostnad 3 254 kr/måned. Nedbet.tid 1-15 år, 5 år dersom du ikke skal refinansiere.

💪 Alt til gården, hagen og verkstedet – til skikkelig gode priser!

Handle trygt hos P. Lindberg – rask levering over hele Norge.

Annonselenke

Abonnere på Nyhetsbrev fra LilleNordmann
Få smarte tips rett i innboksen✉️📧

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Flere innlegg
Angrer på boligkjøpet
Hva skjer hvis du angrer på boligkjøpet? Rettigheter og konsekvenser

Angrer på boligkjøpet? Det finnes ingen angrerett på bolig slik som ved netthandel. Når budet ditt er akseptert, er avtalen bindende – men det finnes smale unntak. Denne guiden forklarer reglene trinn for trinn, hva som skjer hvis finansieringen ryker, og hvordan du kan unngå kostbare feil.

Pengestrøm Main Logo 2400x1800

Lønnskalkulator som faktisk tar alt med

Pengestrøm starter med det viktigste: lønna di.

Her kan du:

  • Legge inn fastlønn eller timelønn

  • Justere skatt (tabell eller prosent)

  • Se årslønn og månedslønn etter skatt med én gang

  • Beregne lønn med overtid, kvelds- og natttillegg

Hjelp oss å bli bedre

Vi vil høre fra deg, slik at LilleNordmann kan bli bedre.
Send oss en melding da vel!

×