Det er aldri for tidlig å begynne å spare penger til en regnværsdag, en bufferkonto er en fin måte å beskytte deg mot uventede utgifter. Enten det er en ødelagt telefon skjerm eller en uforutsett reparasjon på bilen. Å ha en bufferkonto gir deg trygghet når du står overfor uforutsette nødsituasjoner.
Hva er bufferkonto?
En bufferkonto er en konto som man setter av penger til uforutsette utgifter. Det kan være alt fra nye klær til en reparasjonskostnad på bilen eller varmepumpe.
Den kan også hjelpe deg om du plutselig må dra til tannlegen å fikse tenna, som ofte kan bli en dyr affære.
Bufferen skal i hovedsak være til å dekke slike typer utgifter, så det kan være lurt å skjule den i nettbanken, slik at man ikke blir fristet til å ta pengene ut og bruke de på noe man egentlig ikke har bruk for.
Annonselenke
Lån opptil 40 000 kr uten å stille sikkerhet.
Fast rente gjennom hele nedbetalingstiden, så du alltid vet hva du betaler.
Valgfri nedbetalingstid fra 12 til 60 måneder, så du kan tilpasse tilbakebetalingen etter din økonomi.
Enkel søknadsprosess med umiddelbar signering via BankID.
eff. rente 28,79%, 40 000,-, o/5 år, kostnad 31 208-, totalt 71 208,-.
Eksemplet er beregnet ut ifra at månedsbeløpet betales via avtalegiro og at avtalens nedbetalingsplan overholdes.
Hvor mye bør man ha i buffer?
Det første spørsmålet som dukker opp i hodet når vi tenker på bufferkonto, er hvor mye penger bør vi ha i buffer? Det finnes ikke ett svar som passer for alle på dette spørsmålet, da det helt avhenger av utgifter, inntekt og hvor mye ting man har.
De fleste foreslår imidlertid å spare 1 – 2 lønninger etter skatt på en bufferkonto for de som er i full jobb med 2 barn. Så om du har en lønn på 30.000kr i måneden etter skatt, så bør du ha minst 60.000 kr som pute i buffer, men dette avhenger igjen av hva du eier.
Eiendeler påvirker størrelsen på bufferen
Hvor stor buffer du burde ha er avhengig av eiendelene og alderen på det du eier. Er vaskemaskinen 6-7 år er det bare et spørsmål om tid før den ryker, samme gjelder de andre hvitevarene samt varmtvanns tank og varmepumpe.
Dette er gjenstander som koster fra 3.000kr og opp for nye. Selv om du kan klare deg uten tørketrommel og varmepumpe en stund, er det lurt ha penger tilgjengelig på bufferkontoen for å kunne reparere eller erstatte de.
Jeg vil anbefale å ha nok penger på bufferen til å kunne dekke to uventede utgifter samtidig, forhåpentligvis er man ikke så uheldig, men da har du nok til å kunne komme deg unna uten å ta opp lån.
Uventede utgifter
Det er også viktig å vurdere hvor ofte du møter uventede utgifter. Hvis du for eksempel kjører en gammel bil som trenger hyppig service eller hvis du har kjæledyr som krever dyre veterinærtjenester, kan du vurdere å ha mer penger på bufferkontoen din for å håndtere disse uunngåelige utgiftene.
Nå som vi er i slutten av mars har nok de aller fleste fått skattemeldingen sin og fått vite om man får igjen eller om man har fått skattesmell. Når man har fått skattesmell er det veldig fint å ha penger i bufferen, da har du mulighet til å betale restskatten med en gang.
Lån opptil 70 000 kr
Fast rente gjennom hele nedbetalingstiden, så du alltid vet hva du betaler.
Valgfri nedbetalingstid fra 24 til 60 måneder, så du kan tilpasse tilbakebetalingen etter din økonomi.
Enkel søknadsprosess med umiddelbar signering via BankID.
Annonselenke
Nominell rente fra 12,0% – 26,40%, basert på individuell kredittvurdering. *Månedsbeløp i kalkulator er basert på nominell rente på 20,40% og avtalegiro. Effektiv rente 28,68%, kostnad 11 005,- kr., totalt 36 005,- kr.. For å søke om lån må du være over 21 år, ha bodd i Norge i 2 år og ikke ha betalingsanmerkninger.
Hvor mye skal man spare i måneden til bufferkontoen?
En måte å beregne hvor mye du skal spare til bufferkontoen kan være å følge budsjettregelen 50/30/20. I henhold til denne regelen bør du holde av 50 % av inntekten din til viktige utgifter som husleie, dagligvarer og andre regninger.
30 % av inntekten din bør gå til fritids utgifter som å spise ute, ta ferier eller handle. Det er jo ikke sikkert du trenger så mye som 30 %, bruker du mindre kan du jo alltids sette det på bufferen.
De resterende 20 % av inntekten din bør gå til sparing, som inkluderer sparing til bufferkontoen.
Avdragene på boliglånet er også sparing, så om du betaler 4.000kr i avdrag i måneden, er det en del av sparingen din.
Prioritering
Jeg vil ikke anbefale deg å spare opp en buffer før man har betalt ned på kredittkort gjeld eller forbrukslån, det er bedre å kvitte seg med dette før man går i gang med bufferkontoen.
Eventuelt kan man spare noen hundrelapper på bufferkontoen slik at det blir noe der istedenfor ingenting, men vil anbefale en slik rekkefølge:
- Kredittkort/forbrukslån
- Bufferkonto
- Billån
- Kortsiktig sparing til ferier
- Boliglån
- Studielån
Konklusjon
Avslutningsvis er det å ha en bufferkonto en avgjørende del av din personlig økonomi. Den fungerer som en økonomisk pute som kan beskytte oss mot uforutsette nødsituasjoner. Når du skal bestemme hvor mye penger du skal ha i buffer, må du vurdere de daglige utgiftene, alder på gjenstandene dine og livssituasjonen din.
Du burde også ta hensyn til eventuelle gjentakende uventede utgifter du kan møte. Med riktig mengde penger på bufferen kan du være trygge på at du kan håndtere en nedtur som du møter på veien.
Nå har det seg jo slik at det som ofte kan skje, det skjer!
